Selv om noe rusbruk avkriminaliseres skal politiet fortsatt reagere, og skal kunne pålegge en person å møte for en rådgiving i kommunen, skriver Marino Jonassen.  Foto: Morten I. Jensen

Marino ber politikerne si ja til avkriminalisering: – Kan få større konsekvenser hvis man lar være

Skrevet av Marino Jonassen
16.05.2020 20:56 - OPPDATERT 16.05.2020 21:31

MENINGER:

I en artikkel 15. mai i denne nettavisen kommer det fram at kommunaldirektør Hugo Thode Hansen og, til en viss grad, ordfører Kari-Anne Opsal ikke ønsker å overføre reaksjonsansvaret  for bruk av ulovlig rusmidler til personlig bruk til helsesektoren, men at det ansvaret fortsatt skal ligge der det ligger idag, hos justissektoren.
 
Kommunaldirektøren har rett i at det i praksis betyr avkriminalsiering av denne typen rusbruk. Det er hensikten med rusreformen. Avkriminalisering er imidlertid ikke det samme som legalisering. Politiet vil fortsatt kunne beslaglegge illegale rusmidler som personen har på seg. Forskjellen blir at mennesker som velger å bruke illegale rusmidler skal bli møtt med individuelt tilpasset hjelp som baserer seg på frivillighet, og ikke straff og tvang hvis de ikke gjør det de får beskjed om. 
 
Rusreformen i sin helhet er basert på empirisk og kunnskapsbasert forskning. Forskningen som er gjort i andre land som har avkriminalisert gir oss et svært godt belegg og grunnlag for å kunne si at avkriminalisering er lurt, også for barn og unge. Dette er en del av forskningen som rusreformutvalget har basert sin rapport på. Dagens praksis har hatt stor og negativ konsekvens for folkehelsen og innbyggernes sosiale forhold. 
 
Foreningen for Human Narkotikapolitikk-Nord er glad for at Harstad kommune støtter grunnfundamentet som ligger i rusreformutvalgets innstilling. Harstad kommune, som mange andre kommuner i landet, gjør en veldig god jobb rundt forebygging allerede, i samsvar med rusreformutvalgets klare og tydelige forslag: Hjelp, ikke straff. 
 
Harstad kommune uttrykker at de ønsker et alternativ til straff. Det er bra, da det er nettopp hva rusreformutvalget også gjør. De foreslår en god og tilpasset reaksjon som alternativ, en reaksjonsform som ikke innebærer straff, men sosialfaglig og pedagogisk tilnærming.
 
For å få hjelp så må man ønske hjelp og de som ikke ønsker eller trenger hjelp må også respektere og huskes på. Det er forståelig at mange blir bekymret for den nye rusreformen utfordrer oss som samfunn til å tenke på en helt ny måte. Rusreformen "fra straff til hjelp" er basert på ny forskning og vitenskap. Alle burde ta seg tid til å lese NOU  2019-26 rusreform - fra straff til hjelp i sin helhet og ikke bare stykker og deler av den, slik at man kan få seg et helhetlig bilde på hele reformen. 
 
Uavhengig om mennesker har behov for, eller vil ha hjelp eller ikke, så er det en svært god verdi å vite at hjelpen er der hvis man skulle ønske det på et eller annet tidspunkt. 
 
Utvalget er også klare på at politiet fortsatt skal avdekke narkotikabruk og skal kunne gjennomføre visitasjon av person, gjenstand og oppbevaringssted dersom det er sannsynlig at en person har narkotika på seg - slik det blir gjort i dag. Rusmidlene som personen blir tatt med vil beslaglegges, både hvis den er over eller under rusreformutvalget sine satte grenser. 
 
Forskjellen er at utvalget har definert forskjell mellom ulovlig men straffbar, og ulovlig og ikke straffbar befatning. Bruk og besittelse som ikke lenger blir straffbar skal møtes med helse og velferdsrettende tiltak. Politiet står altså ikke uten virkemidler når det kommer til reaksjoner mot ungdom som har eller bruker rusmidler, det være seg legale eller illegale. Politiet skal fortsatt reagere, og skal kunne pålegge en person å møte for en rådgiving i kommunen. 
 
Reaksjonsformer vil kunne være generell informasjon om narkotikaforbudet, konsekvenser av narkotikabruk og informasjon om offentlige hjelpetilbud. 
Dersom personen samtykker, kan det gjennomføres en kartlegging av rusmiddelbruk og individuelt tilpasset oppfølging, uten trussel om prikk på rullebladet som konsekvens hvis man ikke ønsker oppfølging eller kartlegging. 
Den nye rusreformen vil ikke ha noen negativ konsekvenser for barn og unge, forskningen som er gjort gir oss som nevnt ovenfor belegg for å kunne si det.
 
FHN-Nord vil understreke at den nye rusreformen ikke er en forringelse av innsatsen mot barn og unge i Harstad eller landet generelt, men heller en styrke til den allerede gode jobben som blir gjort av ansatte i Harstad kommune.
 
Marino Jonassen, Foreningen for Human Narkotikapolitikk-Nord

Les mer om:

Politikk rus
Debatt
iHarstad oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.