LEVER FOR Å HJELPE: Fra venstre Marino Jonassen (FHN), Barbro Christine Rosanoff-Uilenberg og Linda Skavberg (Marborg) har gjort det til sin livs oppgave å hjelpe rusmisbrukere. De har alle vært der selv. Foto: Morten I. Jensen

Store mørketall i Narko-Harstad: – De lever med en hemmelighet. Det er en tung bør

Skrevet av Morten I. Jensen
29.04.2020 09:00 - OPPDATERT 13.09.2020 22:27

Tidligere rusavhengige sier at mange i Harstad lever med hemmeligheten.

Linda Skavberg i brukerorganisasjonen Marborg sier det er harstadfolk i alle samfunnslag som injiserer rusmidler (bruker sprøyter).

- En stor del av årsaken til at det offisielle tallet på tunge rusavhengige i Harstad er «bare» 11, er blant annet at det er forbundet med skam å fortelle omgivelsene om sitt misbruk. Og det er ekstra skambelagt å måtte ty til å injisere stoffet ved bruk av sprøyter. Det er et nederlag som mange ikke vil dele med andre. De lever med en hemmelighet. Det er en tung bør å bære. Det var ikke dit de skulle, sier Linda Skavberg.

Går under radaren

De 11 er registrert i kommunens hjelpetjenestesystem, brukerplan, såfremt de selv har sagt ifra om at de bruker sprøyter for å injisere rusmidler. I tillegg til dette tallet kommer de som går under radaren, samt «alle de andre» som bruker narkotiske stoffer på fest, i ungdomsmiljøer og til daglig.

iHarstad treffer Linda Skavberg sammen med Barbro Christine Rosanoff-Uilenberg og Marino Jonassen. Alle tre bor i Harstad. Alle tre er har tidligere brukererfaring innen rus og psykiatri. I dag er alle rusfrie. Linda og Marino har fast jobb og Barbro er i søkeprosess etter en fast jobb.De jobber for å hjelpe folk i Harstad som er midt i det, eller som er på vei dit.

Saken fortsetter under bildet

DELER UTSTYR: - Mange deler på sprøyter fordi det er dyrt å kjøpe inn, selv om de vet at den andre personen er syk. Man har nok med å skaffe til veie penger til dop, sier Marino Jonassen. Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen Sæbbe, Nordlys

«Alle får vite»

Stedet er Storgata 5, andre etasje. Utleveringen skjer helt anonymt og uten registrering av noe som helst slag. Her har Linda fra Marborg installert seg sammen med Barbro Christine og Marino for å dele ut rent brukerutstyr til de som har et injiserende bruk av rusmidler. Denne tirsdagen klokka 12 kommer det ingen brukere.

- Tilbudet er nytt i Harstad. Vi startet med dette rett før påske. Mange av brukene leser ikke om tilbudet på noen nettside eller i avisa. Mange av dem er ikke stått opp nå. Det er dessuten en terskel for mange å komme hit. De vil ikke offentliggjøre at de er rusmisbrukere i en liten by som Harstad. Det samme gjelder i nabokommunene. Jeg har henvendelser fra Bjerkvik. De vil ikke til Narvik, for da får alle vite at «Per» bruker narkotika, sier Linda.

I andre registre

Noen fanges aldri opp. De er kanskje i andre registre, innen psykiatri eller de har en hjemmetjeneste.

[annonse]
- Du trenger ikke å si til noen at du lever med rus. Så det er veldig få registrerte personer med tanke på hvor mange det egentlig er, sier Linda.

Tilbudet i Storgata er et samarbeid mellom Harstad kommune og Marborg, som i hovedsak jobber med systemrettet brukermedvirkningsarbeid via brukerråd, brukerutvalg og andre møtepunkter samt med individuell brukerstøtte. Organisasjonen driver også brukerstyrte tilbud rettet mot mennesker med rus og/eller psykisk helseutfordringer.

Saken fortsetter under bildet.

OVERDOSEKORT: Viktig informasjon ved mistanke om overdose. Kilde: Pasientsikkerhetsprogrammet


Kanskje ikke den du tror

- Hvem er de tyngste rusavhengige i Harstad?

- Det er alle. Kanskje ikke den du tror. Det er ikke en spesiell gruppe mennesker. Noen er på jobb hver dag i gode jobber. Noen har høy status. Mens andre knapt nok har råd til klær og mat. De bor uten strøm og varmtvann fordi de ikke har råd til å betale strømregninga. Og nå som grensene er stengt, og det er vanskelig å frakte narkotika inn, er prisene skyhøye. De vasker sine sprøyter blant annet i klorinvann. Bruker dem om og om igjen. Potensielt kan alle havne i denne situasjonen, sier Linda.

Tungt rusmiljø

Marino Jonassen er tillitsvalgt i Nord-Norge for FHN (Foreningen for human narkotikapolitikk), og deltar på utdeling av brukerutstyr fordi dette er en hjertesak for han. Og fordi han har vært langt nede selv.

- Jeg har vært i et tungt rusmiljø i Oslo i nesten 20 år. Han vet godt hva ordet desperasjon betyr, og hvor viktig rent brukerutstyr og et trygt sted å være er, når man er rusavhengig som injiserer.

I dag har Marino bodd fem år i Harstad. Han jobber i Fact i Harstad kommune som erfaringskonsulent. Du som leser dette, har kanskje også sett Marino i Facebook-gruppa Corona-hjelp i Harstad.

Dyre sprøyter

Mens vi er i Storgata viser Marino hvordan brukerutstyret fungerer. Han ruller folien til et rør og demonstrerer hvordan man kan kan røyke heroin istedenfor å injisere. Folie deles ut for at heroinen skal røykes i stedet for å injiseres, noe som kan forebygge overdoser.

- Å ha rent brukerutstyr er ekstremt viktig, ikke minst i disse korona-tider. Mange deler på sprøyter fordi det er dyrt å kjøpe inn, selv om de vet at den andre personen er syk. Man har nok med å skaffe til veie penger til dop. Vi har masse rent brukerutstyr, noen sterile kokekar og litt askorbinsyre, for å nevne noe. Askorbinsyre skal hindre slitasje på blodårer, sier Marino.

Saken fortsetter under bildet.

- KOM TIL OSS: Utleveringen av rent brukerutstyr skjer helt anonymt og uten registrering av noe som helst slag, sier Linda, Barbro Christine og Marino Jonassen. Foto: Morten I. Jensen

Samlet i samme boligområde

Barbro Christine Rosanoff-Uilenberg kom til Harstad via Tromsø. I Tromsø er mange tunge rusmisbrukere bosatte i bestemte deler av byen. Fordelen er at de har et nettverk, at helsepersonell, hjelpeapparat og politi vet hvor de er. Sånn sett er det lettere å nå frem dersom det skulle være behov for hjelp eller tiltak. Ulempen er at man kommer tilbake til det samme miljøet, i den samme boligen, etter et behandlingsopplegg hvor man er på terskelen til å bli helt rusfri.

- Jeg tror det prosentvis er flere rusmisbrukere i Tromsø enn i Harstad. Tromsø er en by som mange kommer til. Det er en gjennomfartsåre, et stort arbeidsmarked, mange studenter, og tilgangen på stoff er kanskje større. Men Tromsø har også et profesjonelt kommunalt tilbud i Sosialmedisinsk senter (SMS) som registrerer flere misbrukere. Det er et lavterskel helsetilbud som jobber primært i forhold til rusmiddelbruk og seksuell helse. I tillegg har Studenthelsestasjonen tilhold ved senteret. Jeg skulle gjerne sett at Harstad hadde noe tilsvarende, sier Barbro Christine.

- Og jeg skulle ønske at det var flere midlertidige boliger tilgjengelig i Harstad. Det er bygd endel hardhaus/småhus i Harstad, men det burde vært mange flere, legger hun til.

Stell av sår, noen å snakke med

Ifølge Linda Skavberg er det på trappene at apotekene kan dele ut rent brukerutstyr i Harstad. Det er hun skeptisk til.

- Da mister vi oppfølgingen av brukerne. De forsvinner ut der vi ikke når dem, sier hun.

- Å kunne komme til et sted hvor de blir sett, får hjelp til stell av sår og noen å snakke med, er viktig. Noen har sett sin venn dø. Mange går ikke til fastlegen. Det er ikke noe stas å være i denne situasjonen. Det er utrolig dårlig samfunnsøkonomi å ikke ha et senter eller en møteplass å komme til, legger Marino til.

Smekkfullt på ettervern

Alle tre er enige om at et senter som Tromsø ville ha gitt Harstad et løft.

[annonse]
- Det kommer til å ta lang tid å få det på plass. Harstad er bare helt i starten med å bygge opp et tilbud til aktive rusmisbrukere. Men behovet er kjempestort. Det er et paradoks at vi har så få registrerte, aktive rusavhengige i denne byen, samtidig som ettervernstilbudene er smekkfulle. Fontenehuset har mange medlemer og det samme har Stedet. ROP-tjenesten har masse å gjøre. Det samme har oppsøkende rusteam og FACT. I den forbindelse er det også superviktig at kommunen bruker penger på disse områdene. Her er det nok mye etterslep. Det bevilges altfor lite penger, sier Linda Skavberg. Mange av tilbudene til tidligere rusavhengige er driftet på frivillighet. Marborg drifter i dag Kafe Fønix, som er en rusfri møteplass i sentrum av Harstad.

Ungdom på nye stoffer

Linda jobber ikke primært med ungdom og rus, men var invitert til folkemøtet som Harstad kommune arrangerte i desember 2019.

Jeg vet at ungdom i dag ruser seg på «bokstaver.» Det er mye syntetisk stoff som er vanskeligere å beregne enn de «vante» stoffene som rusmisbrukere tok før. Jeg ser at de blir veldig psykisk slitne og syke.
Linda ønsker en større base av unge erfaringskonsulenter som enklere når fram til sine jevngamle. Der de snakker samme språk og kan dele erfaringer om dagens russituasjon.

Motorsag klokka 03.00 ...

iHarstad spør om det er mer kriminalitet blant rusmisbrukere enn andre, hvis vi ser bort fra at det er ulovlig å omsette narkotiske stoffer.

- Nei, det tror jeg faktisk ikke. De aller fleste lever på sine steder uten å gjøre så mye ut av seg. Erfaringen fra småhusene i Harstad tilsier for eksempel at det ikke er noe trøbbel. Det som kan være en utfordring, er at døgnrytmen er noe annerledes. Man lever ikke etter klokka. Noen har ikke dager eller måneder, kanskje bare årstider. Altså kan det hende at en rusmisbruker bestemmer seg for å klippe gress eller sage ned en buske med motorsag klokka tre på natta. Men det tror jeg vi kan bære over med hvis det ikke skjer så altfor ofte - så lenge vi behandler hverandre med respekt. Alle kan være en hyggelig nabo og en venn. Det er veldig viktig, sier Linda Skavberg med et smil.